College & Universitet

Ofte stilte spørsmål & svar
lege-, tannlege- og veterinærstudier i utlandet

De vanligste spørsmålene om medisinstudier i utlandet

Hver dag får vi mange spørsmål om det å studere til leger eller tannlege i utlandet. Derfor har vi satt sammen en liste over de vanligste spørsmålene, samt svarene på disse. Hvis du vil vite mer, eller har et spørsmål som ikke er oppført her, ikke nøl med å kontakte oss! Vi har god kompetanse innen medisinstudier og solid kunnskap om hvordan alt fungerer. Hvis vi ikke kan svare, vil vi finne ut av det så snart vi kan. Vi er her for deg!

Det er mye å tenke på når du planlegger å studere i utlandet. Vi i EduPlanet mottar daglig mange spørsmål om studier i utlandet. Her kan du finne svar på noen av de vanligste. Hvis du ikke finner svaret på spørsmålet ditt her, eller ønsker mer informasjon, ikke nøl med å kontakte oss!

Ring oss: 23 96 75 00

Send oss en e-post: medisin@eduplanet.no

 

Vanlige spørsmål og svar om medisinstudier i utlandet

Hvor mange nordmenn studerer til lege i utlandet?

Hvert år studerer mange nordmenn til lege og tannlege i utlandet. Norske utenlandsstudenter utgjør en viktig del av tilveksten av nye leger og tannleger til norsk helse- og tannhelsetjeneste.

Via EduPlanet får du kontakt med andre norske studenter som skal studere ved samme universitet som deg.

Hvilke land kan man studere til lege og tannlege i?

Du kan studere over hele verden, men for norske studenter er land innenfor EU/EØS ofte blant de tryggeste og mest aktuelle alternativene. Dersom du studerer medisin eller odontologi innenfor EU/EØS, kan utdanningen gi grunnlag for autorisasjon i Norge, forutsatt at kravene for godkjenning og autorisasjon er oppfylt.

De mest aktuelle programmene er internasjonalt anerkjente, har moderne utstyr og tilbyr mye klinisk praksis.

EduPlanet tilbyr håndplukkede medisin- og tannlegeprogrammer i blant annet Latvia, Litauen, Slovakia, Tsjekkia, Malta, Kypros, Italia, Tyskland og Spania, hvor undervisningen foregår på engelsk.

Hvilke land er mest populære for medisinstudier?

Blant populære alternativer for norske studenter finner du blant annet:

  • Latvia (f.eks. RSU i Riga): Kjent for moderne utstyr, høy trivsel og et godt studentmiljø.

  • Litauen (f.eks. LSMU i Kaunas og VU i Vilnius): Høy standard, relativt kort reisevei til Norge og moderate levekostnader sammenlignet med mange vesteuropeiske land.

  • Slovakia (f.eks. UPJS og JFMED): Moderne universiteter med relativt lave studieavgifter og levekostnader.

Alle disse landene tilbyr medisinstudier på engelsk.

Hvor mange år varer lege- og tannlegeutdanningene i utlandet?

Medisinstudiet i utlandet er generelt 6 år langt (12 semestre), noe som tilsvarer 360 ECTS-poeng.

Tannlegestudiet er vanligvis 5 år langt (10 semestre), tilsvarende 300 ECTS-poeng.

Begge utdanningene fører til en fullverdig grad i henhold til europeisk standard. Veterinærutdanningen er vanligvis 5,5–6 år (11–12 semestre), avhengig av land, tilsvarende 330–360 ECTS-poeng.

Hvilke opptakskrav gjelder for medisinstudier i utlandet?

Opptakskravene varierer fra land til land og mellom universitetene. For norske elever er de vanligste kravene:

  • Generell studiekompetanse: Vitnemål fra videregående skole med generell studiekompetanse.

  • Realfag: Mange universiteter krever bestemte fag innen biologi, kjemi, fysikk og matematikk.

  • Karakterer: Enkelte universiteter vurderer søkere på grunnlag av karakterene fra videregående.

  • Opptaksprøve: Mange universiteter har egen opptaksprøve, ofte innen kjemi og biologi, kombinert med intervju.

  • Engelsk: Dersom undervisningen foregår på engelsk, kan universitetet kreve dokumentasjon på engelskkunnskaper. Kravene varierer, og enkelte universiteter godtar karakter fra norsk videregående, mens andre krever en språktest som IELTS eller TOEFL.

Tips: Hos EduPlanet kan du få hjelp til å forberede deg til opptaksprøver og eventuelt ta forberedende PreMed-kurs.

Er det vanskelig å komme inn på lege- og tannlegestudiet i utlandet?

Opptaksprosessen varierer betydelig mellom universiteter. Ved enkelte utenlandske universiteter baseres opptaket i stor grad på opptaksprøve og intervju, mens andre legger større vekt på karakterene fra videregående.

Det betyr at du ikke nødvendigvis trenger å ha toppkarakterer fra videregående for å kunne søke på alle medisinstudier i utlandet. Ved flere universiteter får du mulighet til å vise faglige kunnskaper gjennom en egen opptaksprøve.

EduPlanet hjelper deg med å forberede deg til opptaksprosessen.

Hvilke karakterer kreves for å komme inn på medisinstudier i utlandet?

Det finnes ikke ett bestemt karakterkrav som gjelder for alle medisinske universiteter i utlandet.

Noen universiteter legger stor vekt på karakterene fra videregående, mens andre legger større vekt på egen opptaksprøve og intervju. Enkelte har også spesifikke krav til karakterer i realfag.

Det viktigste er at du oppfyller universitetets faglige opptakskrav og eventuelle krav til bestemte realfag, og at du består opptaksprøven dersom universitetet har en slik.

EduPlanet kan hjelpe deg med å finne universiteter som passer med fagene og karakterene dine, og kan sette opp en plan dersom du trenger å forbedre enkelte fag eller ta nye fag.

Når er siste søknadsfrist for lege- og tannlegeprogrammer i utlandet?

Søknadsfristene varierer betydelig mellom universiteter og land. For høstsemesteret ligger fristene ofte mellom mars og august, men enkelte universiteter har både tidligere og senere frister.

Noen universiteter, blant annet enkelte i Latvia, har også opptak til vårsemesteret, med søknadsfrist mot slutten av året.

Ved å kontakte EduPlanet i god tid kan du få en individuell tidsplan for søknadsprosessen, slik at du ikke går glipp av viktige frister.

Når starter lege-, tannlege- og veterinærutdanningene i utlandet?

De fleste utdanningene starter høstsemesteret i september eller oktober.

Enkelte universiteter tilbyr også opptak til vårsemesteret. For lege- og tannlegestudier vil dette vanligvis være rundt januar/februar.

Hva koster det å studere til lege, tannlege og veterinær i utlandet?

Studieavgiftene varierer mellom land og universiteter. Ved de mest populære universitetene kan studieavgiften for medisin og odontologi være rundt 145 000–160 000 SEK per studieår, tilsvarende omtrent 150 000–165 000 norske kroner, avhengig av valutakurs.

For veterinærmedisin kan studieavgiften være rundt 100 000 SEK per studieår.

Levekostnadene i deler av Øst-Europa er generelt lavere enn i Norge. Dette kan gjøre det mulig å dekke en betydelig del av kostnadene gjennom støtte fra Lånekassen, avhengig av utdanningen og hvilke støtteordninger du kvalifiserer for.

Er praksis inkludert i lege- og tannlegestudiene i utlandet?

Ja, klinisk praksis er en obligatorisk del av de fleste lege- og tannlegeutdanninger og er integrert i studieprogrammene.

I de senere årene av utdanningen tilbringer du mye tid på sykehus og klinikker. Enkelte universiteter gir også studentene mulighet til å gjennomføre deler av praksisen i hjemlandet, for eksempel ved et sykehus i Norge. Dette må imidlertid avklares med det enkelte universitetet.

Kan man bytte til et norsk universitet etter å ha startet medisinstudier i utlandet?

Dersom du har startet medisinstudiet i utlandet og ønsker å flytte til Norge, kan det i teorien være mulig å søke om overgang til et norsk universitet.

Dette er imidlertid svært vanskelig. Det må finnes en ledig studieplass, og det norske universitetet må godkjenne at tidligere gjennomførte emner tilsvarer emnene i det norske studieprogrammet.

Det finnes derfor ingen garanti for at du kan overføre studiene til Norge. Dersom du begynner på en medisinsk utdanning i utlandet, bør du være forberedt på å fullføre utdanningen der.

Er det vanskelig å studere til lege i utlandet?

Lege- og tannlegestudier er krevende og intensive, uansett hvor i verden du studerer.

Når du studerer i utlandet, må du være forberedt på å arbeide selvstendig og sette av mye tid til studiene. Dersom undervisningen foregår på engelsk, må du også være komfortabel med å bruke engelsk både i undervisningen, pensumlitteraturen og i kommunikasjon med medstudenter og lærere.

Mange norske studenter blir raskt vant til å studere på engelsk.

EduPlanet tilbyr også Pre-Med-kurs for deg som ønsker å friske opp kunnskapene dine i realfag og engelsk før studiestart.

Kan man jobbe i Norge om sommeren mens man studerer i utlandet?

Ja. Mange norske medisinstudenter velger å jobbe i norsk helsevesen i sommerferien.

Etter noen semestre kan du, avhengig av hvilken utdanning du går og hvilke krav arbeidsgiveren stiller, kunne jobbe i ulike roller i helsevesenet. Senere i studiet kan enkelte også få mulighet til å arbeide i mer medisinsk relevante stillinger.

Hvilke arbeidsoppgaver du kan utføre, avhenger blant annet av hvor langt du har kommet i studiet, arbeidsgiverens krav og hvilke norske regler som gjelder.

Gir medisinstudier i utlandet rett til støtte fra Lånekassen?

Mange godkjente medisinstudier i utlandet kan gi rett til støtte fra Lånekassen. Det er imidlertid viktig å undersøke den konkrete utdanningen og skolen før du søker.

Avhengig av utdanningen kan du blant annet søke om støtte til:

  • Basisstøtte til blant annet bolig og mat.

  • Støtte til skolepenger, dersom utdanningen oppfyller vilkårene.

  • Støtte til reise og andre godkjente ekstrautgifter.

Reglene og støttebeløpene kan endres, så sjekk alltid de aktuelle vilkårene hos Lånekassen før du planlegger økonomien.

Er støtten fra Lånekassen tilstrekkelig til å studere til lege i utlandet?

Hvor langt støtten fra Lånekassen rekker, avhenger av universitetet, studieavgiften, landet du bor i og dine personlige levekostnader.

I land med relativt lave levekostnader kan støtten fra Lånekassen dekke en stor del av utgiftene. Ved universiteter med høye studieavgifter kan det være nødvendig med egne midler i tillegg.

EduPlanet kan hjelpe deg med å sette opp et kostnadsoverslag for det enkelte universitetet, slik at du får et bedre bilde av hvor mye du trenger å finansiere selv.

Hvorfor bør jeg søke gjennom EduPlanet i stedet for å søke selv?

Å søke til utenlandske medisinske universiteter innebærer ofte mye papirarbeid, dokumentasjon, oversettelser, sertifiseringer og søknadsfrister.

Når du søker gjennom EduPlanet, får du:

  • Kostnadsfri personlig rådgivning før du velger universitet.

  • Kostnadsfri hjelp med søknadsdokumentene.

  • Informasjon om og tilgang til opptaksprøver som ofte gjennomføres på nett.

  • Kontakt med andre norske studenter som skal studere på samme sted.

  • Hjelp og råd dersom du får problemer under studiene.

EduPlanet hjelper deg fra start til mål. EduPlanet opplyser at de er offisiell partner for universitetene og mottar betaling fra universitetene for å informere om programmene deres. Som søker betaler du derfor ikke ekstra for formidlingen og hjelpen fra EduPlanet.

 

Ofte stilte spørsmål og svar 

medisinstudier i utlandet

Opptakskrav og søknad

Jeg har ikke tatt realfag, kan jeg fortsatt studere til lege/tannlege?

Svar. Ja, det grunnleggende kravet er imidlertid at du har naturfag fra første klasse på videregående. Du må også ha generell studiekompetanse.

Tar man opptaksprøve eller går det på karakterer?

Svar. Dette kommer an på skolen du velger å søke til. De fleste skoler har forskjellige opptaksprøver (vanligvis innen kjemi og biologi), noen få skoler har opptak på bakgrunn av karakter + motivasjonsbrev + referanser. Noen få har en kombinasjon av de to.

Hvilke karakterer bør du ha for å ha gode sjanser til å komme inn?

Svar. Generelt trenger du minst 4 eller bedre innen kjemi og biologi 1 + 2.

Havner jeg i en annen kvote hvis jeg har tatt fag som privatist?

Svar. Nei. Alle søker på like vilkår, uavhengig av om du har tatt opp fag eller ikke.

Hvor vanskelig er opptakstestene?

Svar. Det kommer an på hvilken skole du søker på. Generelt sett ligger de på et ganske høyt nivå, og du bør ha kunnskaper tilsvarende nivå 2 kursene fra videregående.

Kan man forberede seg til testene?

Svar. Ja, du kan ta et forberedende såkalt Pre Medical-kurs (PreMed) som f.eks. vi på EduPlanet arrangerer hvert år. Les mer om det her. 96 % av de som har tatt dette kurset har kommet inn på første forsøk! Hvis du ikke deltar på PreMed-kurset, må du studere på egen hånd. For å bestå testene må du være godt forberedt, ettersom testene er vanskelige.

Når kan jeg søke? Når er søknadsperioden?

Svar. Opptaksperiodene er forskjellige. De fleste skoler har opptak bare om høsten, men noen av skolene våre har også opptak til vårsemesteret, for eksempel; Riga Stradins i Latvia, og Medical University of Silesia i Katowice i Polen. Les om opptaksperiodene på den respektive medisinskolens side på vår nettside, eller spør oss.

Jeg går fremdeles på videregående, når kan jeg søke til Riga? Må jeg ha vitnemål fra videregående først?

Svar. Du må ha et fullstendig vitnemål fra videregående før fristen, dvs. at du kan starte søknaden i april og deretter sende inn fullstendig vitnemål din når du har mottatt dette.

Hva skal man sende med i søknaden?

Svar. Det kommer an på hvilken skole du søker på, ta kontakt med EduPlanet for mer info.

Jeg har tatt ett eller flere kurs på universitetsnivå. Kan jeg få godkjent disse?

Svar. Noen ganger. Det er alltid verdt å spørre EduPlanet eller universitetet du ønsker å søke på. Ofte kan man imidlertid bare få godkjent et visst antall poeng.

Jeg har XXX og YYY i karakterer. Hva er sjansen min for opptak?

Svar. Vi har kontroll! Ta gjerne kontakt med oss på EduPlanet, så ser vi på dine karakterer og kommer med en vurdering. Selvfølgelig helt gratis, og uten noe krav til at du søker!

Hvordan utdanningen foregår

Studerer man bare teori, eller har man praksis også?

Svar. Kursene inneholder både praksis og teori. Generelt er de første 2-3 årene hovedsakelig teoretiske, med studier innen f.eks. anatomi, histologi, etc. De siste årene med utdanning har du hovedsakelig kliniske fag på sykehusene/klinikkene.

Hvilket språk foregår utdannelsen på?

Svar. Den teoretiske opplæringen foregår på engelsk. I løpet av den kliniske delen av opplæringen må du snakke på landets språk med dine pasienter og kolleger. Før dette vil du ha språkundervisning på universitetet. Dette er en del av utdanningen og er obligatorisk.

Hvordan er det med turnustjeneste?

Svar. I Norge er praksis innbakt i den seksårige utdanningen og du vil få autorisasjon som lege den dagen du er ferdig med studiene. Det samme systemet har de også i de fleste studieland hvor det befinner seg norske studenter i utlandet. Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Latvia er eksempler på dette.

Kan jeg ta deler av utdannelsen i Norge?

Svar. Nei, ikke hvis skolen du studerer på ikke har en utvekslingsavtale med et universitet i Norge.

Kan jeg bytte til en skole i Norge etter å ha startet utdannelsen i utlandet?

Svar. Ja og nei. Du kan søke på utdanning i Norge etter at du har begynt, men du søker på samme vilkår som de som søker første gang, dvs. med karakterene dine fra videregående. Det tas ikke hensyn til at du har startet utdanningen i et annet land.

Får jeg autorisasjon når jeg er ferdig?

Svar. Ja, i alle fall i Norge og EU/EØS. Medisinsk utdanning i EU er standardisert for å opprettholde et visst nivå og kvalitet. Derfor kan du i de fleste EU-land jobbe uten å ta en tilleggsprøve eller turnustjeneste. Det kreves imidlertid at du har bestått all utdanning som kreves for autorisasjon i det landet du studerer i.

Kan jeg jobbe i USA etterpå?

Svar. Nei, ikke direkte. For å jobbe som lege i USA, må du søke om ECFMG-sertifisering. Når du søker om sertifisering, må du få en residency-plass på sykehus (omtrent som turnustjeneste) gjennom Accreditation Council for Graduate Medical Education. Først etter dette får du din amerikanske autorisasjon.

Praktiske spørsmål

Får man støtte fra Lånekassen hvis man studerer til lege/tannlege i utlandet?

Svar. Ja, man får støtte til de skolene EduPlanet jobber med. Merk at maks antall år med støtte fra Lånekassen er 8 år.

Hvor mye koster det?

Svar. Dette er veldig forskjellig fra skole til skole. Du ser alle kursavgifter og andre kostnader på den respektive skoles side. Generelt sett er tannlegestudiet litt dyrere enn medisinstudiet, fordi det er mer materialkrevende. Kontakt oss så hjelper vi deg med et budsjett for studiekostnadene dine.

Hvor mye penger får man fra Lånekassen?

Svar. Man får skolepenger per år (50 % lån og 50 % stipend). I tillegg har man mulighet til å søke om tilleggslån til dekking av skolepenger hvis du går på et universitet med høye skolepenger. Du kan i tillegg få basisstøtte per undervisningsår til å dekke bo- og levekostnader. Inntil 40 prosent av basisstøtten kan gjøres om til stipend ved fullført utdanning. Lånekassen gir reisestøtte til utgifter for to tur-retur-reiser i året for deg som studerer utenfor Norden. Støtten blir gitt etter fastsatte satser basert på regionen lærestedet ligger i (35 prosent stipend og 65 prosent lån). Du kan få støtte til utdanning i til sammen åtte år. For de aktuelle satsene, les mer her.

Klarer man seg på støtten fra Lånekassen?

Svar. Det kommer an på hvilket land du studerer i. I de fleste land lever du bra på støtten fra Lånekassen. I Spania og andre sør-europeiske land kan det for eksempel være vanskeligere. Husk at hvis du studerer i land hvor det er billigere å bo og leve, vil det være mye lettere å klare seg på studiestøtten fra Lånekassen, dette gjør en stor forskjell!

Får man bolig gjennom skolen eller må man ordne det selv? Er det vanskelig å finne bolig?

Svar. Noen skoler har studentboliger på campus for elevene sine. Dette må man søke om i forbindelse med opptak. Disse blir fort fulle og det er godt å være tidlig ute. Imidlertid velger de fleste å finne sin egen leilighet som de deler med en klassekamerat. Det er vanligvis ikke vanskelig å finne en bolig på egen hånd eller via en boligformidler.

Hvordan er standarden på studentleilighetene gjennom universitetet?

Svar. Dette kan variere mye, men generelt bør du være forberedt på at standarden er lavere enn du er vant til i Norge. Ofte bor to personer på et rom med hver sin seng og skrivebord. Noen ganger har du ditt eget toalett, men noen ganger deler du det med resten av korridoren. Kjøkken deles vanligvis. Hva som er tilgjengelig av kjøkkenutstyr varierer mye mellom de ulike studentboligene.

Må jeg søke om visum?

Svar. Nei, du trenger ikke søke om visum hvis du er norsk statsborger og studerer i Europa. Du må imidlertid registrere deg som student i landet. Dette får du hjelp med fra skolen på stedet. Hvis du ikke er norsk eller EU/EØS-statsborger, kan det hende du må søke om visum. Spør oss hva som gjelder for deg!

Hvordan kjøper jeg kurslitteratur?

Svar. Mange universiteter har et eget bokutsalg der du kan kjøpe all litteratur du måtte trenge ved semesterstart. Små markeder er også vanligvis organisert der studentene selger egne brukte bøker.

Må jeg være forsikret?

Svar. Ja. Immigrasjonsmyndighetene krever at du kan vise til gyldig forsikringsdekning for ditt opphold i landet. Du bør sammenligne både ditt nåværende og andre forsikringsselskaps forsikringspoliser. ANSA har en studentforsikring, som du kan lese mer om her.

Vi hjelper deg med Medisin