College & Universitet

Ofte stilte spørsmål & svar

lege-, tannlege- og veterinærstudier i utlandet

De vanligste spørsmålene om medisinstudier i utlandet

Hver dag får vi mange spørsmål om det å studere til leger eller tannlege i utlandet. Derfor har vi satt sammen en liste over de vanligste spørsmålene, samt svarene på disse. Hvis du vil vite mer, eller har et spørsmål som ikke er oppført her, ikke nøl med å kontakte oss! Vi har god kompetanse innen medisinstudier og solid kunnskap om hvordan alt fungerer. Hvis vi ikke kan svare, vil vi finne ut av det så snart vi kan. Vi er her for deg!

Det er mye å tenke på når du planlegger å studere i utlandet. Vi i EduPlanet mottar daglig mange spørsmål om studier i utlandet. Her kan du finne svar på noen av de vanligste. Hvis du ikke finner svaret på spørsmålet ditt her, eller ønsker mer informasjon, ikke nøl med å kontakte oss!

Ring oss: 23 96 75 00

Send oss en e-post: medisin@eduplanet.no

 

Ofte stilte spørsmål & svar 

medisinstudier i utlandet

Opptakskrav & Søknad

Jeg har ikke tatt realfag, kan jeg fortsatt studere til lege/tannlege?

Svar. Ja, det grunnleggende kravet er imidlertid at du har naturfag fra første klasse på videregående. Du må også ha generell studiekompetanse.

Tar man opptaksprøve eller går det på karakterer?

Svar. Dette kommer an på skolen du velger å søke til. De fleste skoler har forskjellige opptaksprøver (vanligvis innen kjemi og biologi), noen få skoler har opptak på bakgrunn av karakter + motivasjonsbrev + referanser. Noen få har en kombinasjon av de to.

Hvilke karakterer bør du ha for å ha gode sjanser til å komme inn?

Svar. Generelt trenger du minst 4 eller bedre innen kjemi og biologi 1 + 2.

Havner jeg i en annen kvote hvis jeg har tatt fag som privatist?

Svar. Nei. Alle søker på like vilkår, uavhengig av om du har tatt opp fag eller ikke.

Hvor vanskelig er opptakstestene?

Svar. Det kommer an på hvilken skole du søker på. Generelt sett ligger de på et ganske høyt nivå, og du bør ha kunnskaper tilsvarende nivå 2 kursene fra videregående.

Kan man forberede seg til testene?

Svar. Ja, du kan ta et forberedende såkalt Pre Medical-kurs (PreMed) som f.eks. vi på EduPlanet arrangerer hvert år. Les mer om det her. 96% av de som har tatt dette kurset har kommet inn på første forsøk! Hvis du ikke deltar på PreMed-kurset, må du studere på egen hånd. For å bestå testene må du være godt forberedt, ettersom testene er vanskelige.

Når kan jeg søke? Når er søknadsperioden?

Svar. Opptaksperiodene er forskjellige. De fleste skoler har opptak bare om høsten, men noen av skolene våre har også opptak til vårsemesteret, for eksempel; Riga Stradins i Latvia, og Medical University of Silesia i Katowice i Polen. Les om opptaksperiodene på den respektive medisinskolens side på vår nettside, eller spør oss.

Jeg går fremdeles på videregående, når kan jeg søke til Riga? Må jeg ha vitnemål fra videregående først?

Svar. Du må ha et fullstendig vitnemål fra videregående før fristen, dvs. at du kan starte søknaden i april og deretter sende inn fullstendig vitnemål din når du har mottatt dette.

Hva skal man sende med i søknaden?

Svar. Det kommer an på hvilken skole du søker på, ta kontakt med EduPlanet for mer info.

Jeg har tatt ett eller flere kurs på universitetsnivå. Kan jeg få godkjent disse?

Svar. Noen ganger. Det er alltid verdt å spørre EduPlanet eller universitetet du ønsker å søke på. Ofte kan man imidlertid bare få godkjent et visst antall poeng.

Jeg har XXX og YYY i karakterer. Hva er sjansen min for opptak?

Svar. Vi har kontroll! Ta gjerne kontakt med oss på EduPlanet, så ser vi på dine karakterer og kommer med en vurdering. Selvfølgelig helt gratis, og uten noe krav til at du søker!

Hvordan utdanningen foregår

Studerer man bare teori, eller har man praksis også?

Svar. Kursene inneholder både praksis og teori. Generelt er de første 2-3 årene hovedsakelig teoretiske, med studier innen f.eks. anatomi, histologi, etc. De siste årene med utdanning har du hovedsakelig kliniske fag på sykehusene/klinikkene.

Hvilket språk foregår utdannelsen på?

Svar. Den teoretiske opplæringen foregår på engelsk. I løpet av den kliniske delen av opplæringen må du snakke på landets språk med dine pasienter og kolleger. Før dette vil du ha språkundervisning på universitetet. Dette er en del av utdanningen og er obligatorisk.

Hvordan er det med turnustjeneste?

Svar. I Norge er praksis innbakt i den seksårige utdanningen og du vil få autorisasjon som lege den dagen du er ferdig med studiene. Det samme systemet har de også i de fleste studieland hvor det befinner seg norske studenter i utlandet. Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Latvia er eksempler på dette.

Kan jeg ta deler av utdannelsen i Norge?

Svar. Nei, ikke hvis skolen du studerer på ikke har en utvekslingsavtale med et universitet i Norge.

Kan jeg bytte til en skole i Norge etter å ha startet utdannelsen i utlandet?

Svar. Ja og nei. Du kan søke på utdanning i Norge etter at du har begynt, men du søker på samme vilkår som de som søker første gang, dvs. med karakterene dine fra videregående. Det tas ikke hensyn til at du har startet utdanningen i et annet land.

Får jeg autorisasjon når jeg er ferdig?

Svar. Ja, i alle fall i Norge og EU/EØS. Medisinsk utdanning i EU er standardisert for å opprettholde et visst nivå og kvalitet. Derfor kan du i de fleste EU-land jobbe uten å ta en tilleggsprøve eller turnustjeneste. Det kreves imidlertid at du har bestått all utdanning som kreves for autorisasjon i det landet du studerer i.

Kan jeg jobbe i USA etterpå?

Svar. Nei, ikke direkte. For å jobbe som lege i USA, må du søke om ECFMG-sertifisering. Når du søker om sertifisering, må du få en residency-plass på sykehus (omtrent som turnustjeneste) gjennom Accreditation Council for Graduate Medical Education. Først etter dette får du din amerikanske autorisasjon.

Praktiske spørsmål

Får man støtte fra Lånekassen hvis man studerer til lege/tannlege i utlandet?

Svar. Ja, man får støtte til de skolene EduPlanet jobber med. Merk at maks antall år med støtte fra Lånekassen er 8 år.

Hvor mye koster det?

Svar. Dette er veldig forskjellig fra skole til skole. Du ser alle kursavgifter og andre kostnader på den respektive skoles side. Generelt sett er tannlegestudiet litt dyrere enn medisinstudiet, fordi det er mer materialkrevende. Kontakt oss så hjelper vi deg med et budsjett for studiekostnadene dine.

Hvor mye penger får man fra Lånekassen?

Svar. Man får 133 752 kr i skolepenger per år (50% lån og 50% stipend). I tillegg har man mulighet til å søke om tilleggslån til dekking av skolepenger på inntil 103 632 kroner hvis du går på et universitet med høye skolepenger. Du kan i tillegg få opptil 121 220 kroner i basisstøtte per undervisningsår til å dekke bo- og levekostnader. Inntil 40 prosent av basisstøtten kan gjøres om til stipend ved fullført utdanning. Lånekassen gir reisestøtte til utgifter for to tur-retur-reiser i året for deg som studerer utenfor Norden. Støtten blir gitt etter fastsatte satser basert på regionen lærestedet ligger i (35 prosent stipend og 65 prosent lån). Du kan få støtte til utdanning i til sammen åtte år.

Klarer man seg på støtten fra Lånekassen?

Svar. Det kommer an på hvilket land du studerer i. I de fleste land lever du bra på støtten fra Lånekassen. I Spania og andre sør-europeiske land kan det for eksempel være vanskeligere. Husk at hvis du studerer i land hvor det er billigere å bo og leve, vil det være mye lettere å klare seg på studiestøtten fra Lånekassen, dette gjør en stor forskjell!

Får man bolig gjennom skolen eller må man ordne det selv? Er det vanskelig å finne bolig?

Svar. Noen skoler har studentboliger på campus for elevene sine. Dette må man søke om i forbindelse med opptak. Disse blir fort fulle og det er godt å være tidlig ute. Imidlertid velger de fleste å finne sin egen leilighet som de deler med en klassekamerat. Det er vanligvis ikke vanskelig å finne en bolig på egen hånd eller via en boligformidler.

Hvordan er standarden på studentleilighetene gjennom universitetet?

Svar. Dette kan variere mye, men generelt bør du være forberedt på at standarden er lavere enn du er vant til i Norge. Ofte bor to personer på et rom med hver sin seng og skrivebord. Noen ganger har du ditt eget toalett, men noen ganger deler du det med resten av korridoren. Kjøkken deles vanligvis. Hva som er tilgjengelig av kjøkkenutstyr varierer mye mellom de ulike studentboligene.

Må jeg søke om visum?

Svar. Nei, du trenger ikke søke om visum hvis du er norsk statsborger og studerer i Europa. Du må imidlertid registrere deg som student i landet. Dette får du hjelp med fra skolen på stedet. Hvis du ikke er norsk eller EU/EØS-statsborger, kan det hende du må søke om visum. Spør oss hva som gjelder for deg!

Hvordan kjøper jeg kurslitteratur?

Svar. Mange universiteter har et eget bokutsalg der du kan kjøpe all litteratur du måtte trenge ved semesterstart. Små markeder er også vanligvis organisert der studentene selger egne brukte bøker.

Må jeg være forsikret?

Svar. Ja. Immigrasjonsmyndighetene krever at du kan vise til gyldig forsikringsdekning for ditt opphold i landet. Du bør sammenligne både ditt nåværende og andre forsikringsselskaps forsikringspoliser. EduPlanet har også en studentforsikring, som du kan lese mer om her.

Vi hjelper deg med Medisin